Berlusconis penis

– eller Annikens lysthus.

I det siste har det blitt en del oppslag, bl.a på VG sin nettutgave, om restaureringen av to romerske statuer man antar forestiller Venus og Mars. Eller restaurering – statuene har blitt utstyrt med noen kroppsdeler de har manglet endel århundrer, Venus en arm, Mars en arm og penis. De fleste nyhetskanalene som har publisert nyheten ville nok kastet meldingen i søpla, hadde det ikke vært for den gylne muligheten til å skape en fangende overskrift.

Historien handler altså om en kunstskatt som tiden har utstyrt med noen mangler, eller lakuner som endel fagfolk gjerne vil kalle det. Ingen vet sikkert hvilken størrelse, form eller retning de manglende delene har hatt. Her ligger utfordringen i enhver gjenskaping – om en så kaller det restaurering, tilbakeføring eller nyoppføring. Med mindre en sitter med originaldelene ved siden av seg blir det et element av gjetning i det. Mer eller mindre kvalifisert selvfølgelig. De fleste tenker nok mer.

Resultatet er uansett at man fjerner historie. Tapet av disse kroppsdelene er nemlig også nettopp det, historie. Så hvis man setter på noe tapt, fjerner fraværet så å si, så rives sider av historieboken ut. Og resultatet blir uansett  aldri det gamle, men noe nytt. Kunstskatten, eller kulturminnet som vi kan kalle det, er endret. Nettopp derfor er fagfolk negative til slike ting. Dette var da også en av tingene som kom fram selv på VG-nett: Fagfolkene ”raser”. Som vel er et uttrykk for tydelig faglig uenighet, i hvert fall i Italia.

Det er et fenomen til verdt å legge merke til her. Maktmenneskers og lederes behov for å knytte til seg tidligere tiders storheter, gjennom å knytte deres gjenstander til seg. Fenomenet er urgammelt, både i Italia og andre steder. Et nærliggende ikke fullt sa gammelt eksempel er hvordan Mussolini lot rive bebyggelse i Roma fra middelalderen og nyere, for å gi plass til nyrestaurerte monumenter fra romertiden. I praksis snakker vi om et forbruk av historie i maktens tjeneste.

Jeg lar meg friste til å trekke en parallell til Norge i dag. Det store prosjektet akkurat nå er Eidsvollsbygningen. Den skal føres tilbake til hvordan den så ut i 1814. Akkurat det bør kanskje ikke være så kontroversielt, det finnes knapt noe mer hellig kombinasjon av tid og sted enn det her i landet. Og at det er historien om dannelsen av vårt demokrati som skal være synlig er selvsagt. At det koster er det vel heller ikke så mye å si på. Pr dato er prislappen stipulert til 361 millioner, noe vi bør ha råd til. Huset, paviljongene og hagen skal settes i stand.

Men også kjelleren skal restaureres.Etter sigende slik at man kan se hvordan tjenerskapet levde og arbeidet. Historien viser imidlertid at kjelleren ble fylt igjen i 1860. Dette førte raskt til store skader på bygningen, slik at kjelleren og grunnmuren måtte rives og bygges ny rundt 1890. Det finnes skisser av kjellerens plan, og det finnes beskrivelser av interiøret som var der. Likevel er dette et meget svakt grunnlag for en gjenskaping. I virkeligheten er Eidsvollsbygningens kjeller fra 1814 like tapt som Mars` penis. Eller Venus armer om man vil.

Kritikken mot Berlusconis omgang med de to statuene handlet også om at han er ansvarlig for et kraftig kutt i bevilgningene som bidrar til å holde Italias kulturskatter ved like. I sommer raste gladiatorenes arena i Pompeii, behovet for midler til vedlikehold er akutt mange steder. Samtidig valgte Berlusconi å bruke ca 600.000,- på å få komplettert de to statuene. Jeg har ikke lyktes med å finne ut hvor mye av de 361 millionene på Eidsvoll som skal brukes på kjelleren. Skal jeg anslå noe, så vil jeg anta at jobben, med følgekostnader, vil beløpe seg til et sted mellom 50 og 70 millioner. Dette er mer enn det som foreslås bruke på ”vern og sikring av frede bygg og anlegg” i statsbudsjettet for 2011. Et område som har et skrikende behov for midler, særlig påpekt av en streng Jørgen Kosmo for et drøyt år siden. Og da snakker vi ikke en gang om resten av bygningsarven i Norge, som i praksis forsvinner i et tempo langt over den nasjonale målsettingen. Ok. Det er ikke Pompeii vi snakker om. Men det er tross alt hovedtyngden av Norges materielle kulturarv som nå råtner opp.

Så vil sikkert noen si at dette er forskjellige budsjetter, at det faglig godt fundert osv. Joda. Berlusconi har sikkert også rådgivere som sier slikt.

Praksisen sprer seg til andre steder i Norge også. Noen mil nord for Eidsvolls verk ligger restene av Feiring jernverk. Her sto det en gang et lysthus, hvor Carsten Anker bodde mens han overvåket arbeidene på verket. Her skal han også ha møtt prins Christian Frederik ved minst en anledning.  Av lysthuset finnes ikke en flis. Dokumentasjonen er noen enkle tegninger, samt også her en fortegnelse over innbo i bygningen. Lokalavisen for Eidsvoll melder nå at lokale ildsjeler har fått kr 500.000,- fra kommunen, 1.000.000,- fra fylkeskommunen og 1.000.000,- fra staten for å gjenoppføre bygningen. Dette skjer på et tidspunkt hvor Akershus fylke opplever sitt største tap av kulturminner noensinne. Jeg skrev for kort tid siden en artikkel om dette, og skrev at ”… mye tyder på at det tapet vi nå ser er så stort at man i framtiden vil få behov for å finne opp fortiden på nytt».  Framtida er her – vi har begynt. Samtidig står mye av det som er ekte historisk materiale på Feiring jernverk i fare for å bli ødelagt, fordi det ikke er midler til nødvendig istandsetting og sikring.

Satsingen både på Eidsvoll og i Feiring besluttes av politikere. Det er de som bevilger midlene, som får klippe snorene, og som kan si: ”vi sørget for at …..”. Kulturdepartementet står for disse satsingene.

Men tror dere vi får vi lese på VG-nett om ”Annikens paviljong”?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Betraktninger, Ut i verden. Bokmerk permalenken.

4 svar til Berlusconis penis

  1. Heidi Arild sier:

    Mye vett og fornuft her, men jeg føler likevel for å kommentere saken om gjenreising av lysthuset ved Feiring jernverk. Det er nemlig basert på en idé som vi på Næs jernverksmuseum lanserte i en fagrapport vi utarbeidet i 2005, under tittelen ”Å realisere en drøm” – Feiring Jernverk i fortid, nåtid og framtid. Rapporten var bestilt og betalt av Eidsvoll kommune/Eidsvoll Museum og Feiring Jernverks Venner.
    Den som gidder å lese bakgrunnen for forslaget får litt av teksten her (hele rapporten kan bestilles fra jernverksmuseet om noen skulle ønske det). I delen om bevaring er ett av underpunktene slik formulert:
    «Gjenoppføring
    Gjenoppføring av elementer som er borte, for eksempel dammer eller bygninger, har vært nevnt som mulige restaureringstiltak. Slike store inngrep må bare skje etter grundig vurdering. Det kan være lurt å ta seg tid til å diskutere og vurdere ulike synspunkter og alternativer, for eksempel
    • Hvilke konsekvenser har inngrepet for kulturminnets innhold og omgivelser?
    • Hva er formålet, hvilken hensikt skal det tjene (estetikk, formidling, dokumentasjon, bruk…?)
    • Vet man nok om hvordan det så ut til å gjenoppføre noe ”autentisk”?
    • Hvis man skal gjenoppføre – hva med materialbruk og metoder?
    • Hvis hovedhensikten er å få bygning(er) med bruksverdi – skal de kanskje heller plasseres utenfor eksisterende fundamenter, eventuelt helt utenfor selve jernverksområdet for å markere at de er nye?
    • Hvilke inngrep vil gjenoppføring kreve – kan maskiner eller andre verktøy skade kulturminnene i prosessen?

    Den foreløpige konklusjonen er at gjenoppføring av for eksempel Lysthuset uten tvil vil kunne tilføre området noen nye kvaliteter, og ha nytteverdi i formidlingssammenheng. På selve jernverksområdet er det derimot tvilsomt om gjenoppbygging vil være å anbefale.»

    I delen om formidling anbefalte vi flere grep, deriblant dette:

    «Gjenoppbygging av lysthuset
    En gjenoppbygging av Carsten Ankers lysthus på Kristenkollen/Lysthuskampen vil gi området og formidlingsmulighetene et løft. Både beliggenheten og huset er spesielt, og det vil være et svært godt utgangspunkt for å fokusere på historien om Carsten Anker og Eidsvoll Verk, og for å forstå hvor stort han faktisk ønsket å satse i Feiring.
    Siden dette huset lå litt utenfor selve jernverksområdet vil det ikke forstyrre eller ødelegge helheten i resten av kulturminnene, og samtidig symboliserer denne beliggenheten på en spennende måte både jernverkseierens sosiale og økonomiske avstand til sine ansatte, og hans vidsyn og kontakter med ”den store verden” langt utenfor Feiring og Eidsvoll.
    Et slikt bygg vil heve områdets status, og gjøre det mer interessant å besøke, også utenom de tidspunktene det foregår noe der. Lysthuset kan bli et blikkfang og et fyrtårn for hele kulturminnet Feiring Jernverk.

    Dersom dette skal realiseres krever det selvsagt detaljerte planer og kostnadsoverslag for både bygg og innhold. Huset besto av to etasjer pluss en slags kvist, og de ytre målene var ca 10 x 11 meter, høyde ca 10 m. Det var reist med en tømmerkjerne med svalganger og stolper rundt.
    Foreløpige prisoverslag innhentet fra to ulike laftefirmaer tyder på at det vil la seg gjøre å produsere og reise en tilnærmet kopi av bygget for et beløp i overkant av en halv million kroner. Sluttsummen vil avhenge av detaljeringsgrad og materialvalg, av hvor mye materialer som kan skaffes gratis/billig lokalt, og hvor mye arbeid som kan utføres på dugnad eller gjøres rimelig av lokale firmaer.
    Grunnmur, innredninger og evt utstillinger kommer i tillegg.

    Innholdet i bygget kan tilpasses behov/ønsker og økonomi, og kan selvsagt endres og suppleres over tid. Det ville være aller best hvis hele eller deler av huset kunne stå åpent og tilgjengelig, i alle fall i perioder. Dette må selvsagt vurderes opp mot risikomomentene.

    Noen ideer og muligheter til hva Lysthuset kan brukes til:

    • serverings-/samlingssted ved gruppe- eller skolebesøk
    • utsiktspunkt (kikkert på toppen?)
    • overnattingsmuligheter
    • utgangspunkt for ”oppdagelsesturer” eller natur-/kultursti, med info-ark, kart, oppgaver…
    • informasjonsbase og utstillinger, for eksempel med noe av dette:
    – presentasjon av Carsten Anker og huset
    – stoff om Feiring – Eidsvoll – Asiatisk Plass
    – kart/perspektivtegning/modell av jernverksområdet
    – sjølbetjent lyd/bildeframvisning (jfr jernvinnemuseet på Hovden)
    – fullskala ”modeller” (falt form) av Feiring-ovner, kirkegårdsporten fra Feiring eller andre ting produsert ved verket
    – liste over arbeidsfolk/familier på Verket med navn osv»

    • Espen Skjærbakken sier:

      Det var mye interessante betraktninger her, og det viktige er vel å prøve å tenke flere tanker samtidig. I utgangspunktet dreier det seg om nye arenaer for formidling av historien, både med lysthus i Feiring og kjeller i Eidsvollsbygningen. Det vil si formidlingen av historien, ikke det konkrete lysthuset eller kjelleren, men om Jernverket mer generelt i det ene tilfellet, og om skillet mellom det synlige og det usynlige i herskapsboliger i det andre. Så spørs det da hvor tydelig en klarer å være på at det bygningstekniske er en kvalifisert gjetning, ikke basert på et fysisk restmateriale. Om det er riktig å bruke så mye penger på det er en annen side, og særlig tydelig blir det om en ser på hvor lite penger det er til generelle kulturminnetiltak i samme fylke. Pengene kommer tross alt fra samme sted, skatt og oljeinntekter, og siden sjøl erfarne antikvarer lett kan blande begrepene omkring istandsetting, restaurering og rekonstruksjon, kan vi ikke forvente at politikere klarer å skille snørr og bart. Så penger ut på det ene vil gå på bekostning av det andre. Men de samme millionene ville nok gått til noe helt annet framfor generelt kulturminnevern er jeg redd for, hvis de ikke ble brukt på lysthus og kjeller.

  2. Tom O. Halvorsen sier:

    All honør til Ola som tar arbeidet å sette igang denne bloggen. Vi ser jo nå at det finnes penger til kulturminner. Det som nå mangler er en plan som kan vise hvordan ting skal settes inn i en sammenheng. Fortelle hva våre etterkommere skal ha mulighet til å skjønne av utviklingen fram til deres samfunn. Vi må jage elefanten ut av butikken og få den ut på savannen hvor den hører hjemme.
    Istandsetting, restaurering eller reprodusering er alle brukbare metoder, MEN det må settes inn i en sammenheng. Kulturminnevernere er ofte så objektfikserte at det store bilde forsvinner. Når det kommer til istandsetting eller restaurering blir ofte fagfolk så faglige at de glemmer at masse kunnskaper er tapt og at deres viten ikke strekker til.
    Når det gjelder penisrekonstruksjoner så kunne det vært greit hvis det ikke var mulig å fremskaffe flere av den sorten og noen viste hva det var. Lysthus rekonstruksjon kan også være ok i Feiringsammenheng. Det jeg kunne ønske å vite var om dette prosjektet er vurdert opp mot andre kulturminnenødvendigheter på Romerike og av hvem og hvor prioriteringslista befinner seg. Kanskje er det slik at noen er flinkere til å fremme sine saker og få gjennomslag for sine ideer. Mulig vi har noe å lære her.

  3. Ola sier:

    Takk for kommentarer, og for hyggelig positiv tilbakemelding.
    Til Heidi og Espen: joda, jeg ser at både kjelleren og lysthuset kan brukes til mye bra. Innvendingene jeg har til begge prosjektene handler om noen enkle punkter:
    1
    Politikere som bruker arenaen til å bygge seg monumenter framfor å bedrive f.eks traust vedlikehold er aldri noe pent syn. Og det skjer i stor utstrekning i Norge, og innenfor vårt fag.
    2
    Samtlige internasjonale chartere som berører emnet er negative til rekonstruksjoner, gjenoppbygginger og dets like. At vi gjør dette på Eidsvollsbygningen er særlig alvorlig. Og det vitnet om betydelig faglig overmot når man kan snakke i negative ordelag om de tre foregående restaureringene, men fortsatt ha klokketro på at det vi gjør nå vil stå seg for historiens lakmustest.
    3
    I begge tilfellene jeg nevner er dokumentasjonsgrunnlaget meget tynt.
    4
    Sittende regjering bruker betydelige pengesummer på slike prosjekter, mens de kulturminnene som faktisk inneholder historisk materiale forsvinner i et tempo minst tre ganger høyere enn vedtatt av Stortinget.

    Tom – hjertens enig. Og ja, vi har noe å lære.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s