Farge på tilværelsen

Kjerkestua er en liten husmannsplass rett ved Furuset kirke i Ullensaker, med to uthus og en stue. Stua er på 28 kvm, en av familiene som bodde der hadde elleve barn.

En helg i starten av juni samlet 14 sjeler seg på husmannsplassen «Kjerkestua» i Ullensaker seg for å få mer kunnskap om maling. Her er litt om hva deltakerne fikk med seg om komposisjonsmaling:

Å fargesette hus på bygdene på Østlandet er et ganske nytt fenomen. Leser vi igjennom branntakster fra gårdene i området fra rundt år 1800 ser vi at mange steder var de fleste bygningene umalt, også bolighusene. Det var hos de med penger og høy sosial rang det først ble vanlig å fargesette husene. Da var de ofte i en eller annen variant av rødt eller gult. Branntakstene kan også fortelle oss om hva slags maling: «oljemalet», «med oljefarve malet», «med vannfarve» eller «med brunrødt og tjære».

Kurset ble arrangert som et samarbeid mellom Fortidsminneforeningen, ressursenteret for eldre landbruksbygg og Ullensaker kommune. Helga bød på diskusjoner, ny kunnskap og den gode følelsen av å ha bidratt et sted det trengtes.

Maling består av et fargestoff, et løsemiddel og et bindemiddel. Oftere i nyere tid enn før er det også diverse andre stoffer i malingen, som har forskjellige hensikter. Tradisjonelt, dvs i Norge fram til ca 1950, var det to typer maling som var vanlig i østlandsområdet: komposisjonsmaling og linoljemaling. En del hus ser også ut til å være malt med pigmentert tjære, og det var i noen grad vanlig med forskjellige oljer og med tilsetting av harpiks eller tilsvarende.

Komposisjonsmaling er egentlig en limfarge. I sin enkleste form inneholder den et pigment (fargestoff), mjøl, vann og jernvitrol. Vannet er det sjelden noe hokus pokus med, bortsett fra at enkelte eldre oppskrifter oppgir at det skal være rennende. Altså uten alt for mye grums, humus eller andre uhumskheter. Jernvitrol er jernsulfat, et stoff som tidlig kom i handelen. Det har en svakt soppdrepende virkning, og påvirker i tillegg konsistensen på malingen. Pigmentet er som regel et uorganisk pigment, f.eks en jernoksid eller en oker. Det må være bestandig, på den ferdig malte veggen utsettes det direkte for vann og sollys. Til sist har vi bindemiddelet, mjøl. Det inneholder stivelse, som sammen med vann blir et fint klister som de fleste av oss gjorde oss kjent med i barndommen. I gamle oppskrifter brukes rugmjøl. Tradisjonelt brukte de ikke det fineste mjølet, men heller det som egnet seg mindre for matlaging. Hvetemjøl kan godt brukes, men før i tiden var dette i større grad et luksusprodukt. Mange gamle oppskrifter inneholder tran, linolje, harpiks eller andre stoffer. Denne gangen holdt vi oss til en variant uten dette, noe som fungerer fint i området og som tilsvarer tradisjonen her.

Pigmentet veies, gryta putrer i bakgrunnen.

På kurset brukte vi en lett modifisert oppskrift. Den skal opprinnelig være fra Vingelen, men varianter finnes fra hele landet. I oppskriften oppgis det 4 kg mjøl. Erfaring tilsier at dette blir litt for limsterkt, så vi reduserte til 3 kg. Og vi brukte hvetemel. Til de to uthusene på Kjerkestua hadde vi kjøpt inn et brunt pigment fra Bayferrox (kjemisk framstilt i Tyskland). Vi lagde en fargeprøve med tapetklister for å se om fargen var rett. Det ble ikke mye diskusjon blant kursdeltakerne i første omgang, fargen på bua hadde mer rødt i seg. Heldigvis hadde vi en del rødt på lager, vi bestemte oss for å blande inn et rødt pigment fra Ranacolour (fra gruvene i Mo i Rana). Med komposisjonsfarge er det greit å bare blande pigmentene direkte. Det ble laget oppstryksprøver av forskjellige blandinger, 1:3, 1:2 og 1:1, altså gradvis med mer rødt. Denne gangen ble diskusjonen livligere, men det viste seg at miksen 1:2 passet fint.

Så da ble oppskriften sånn:

3 kg hvetemel

8 kg pigment (5,5 kg brunt, 2,5 kg rødt)

40 liter vann

0,5 kg jernvitrol.

Spennende øyeblikk: mjølblandingen helles i gryta – vil det klumpe seg?

«Man tager…»

På et sted uten strøm er det en selvfølge å klare seg på gamlemåten. Bryggepanna ble funnet fram, vann hentet på kirkegården rett ved. Etter å ha fyrt opp under gryta er det bare å vente. Det vanskeligste med å få til komposisjonsmalingen er å få i mjølet så det ikke klumper seg. Trikset er å blande inn mjølet i en mindre menge lunkent vann, og det blir lettere hvis man jukser med en drill med visp på. Når mjølet er blandet godt inn er det bare å koke opp. Ferdigkjøpt pigment er som regel så finkornet at det ikke er noe problem å få det hele til å løse seg, ha i litt om gangen og rør godt. Det er viktig å være obs på at blandingen kan ekspandere når en har i pigmentet, så det må enten være godt med rom i gryta eller en må ta av litt undervegs med bøtter. Det du eventuelt tar av tømmer du tilbake når det synker i gryta. La alt koke en halvtimes tid, så er det bare å male.

Veggen børstes med stålbørste. Til høyre står planken med oppstryksprøver.

Med komposisjonsmaling er forarbeidet som regel greit. Underlaget må enten være bart tre eller tidligere behandlet med kompmaling eller beis. I noen tilfeller kan en male på sterkt nedbrutt linoljemaling. Er veggene malt med andre malinger er det ikke annet å gjøre enn å fjerne malingen eller å finne på noe annet en kompmaling. Overflaten bør være noenlunde rein, uten løs maling. Hvis treverket har stått ubehandlet lenge vil det være et lag med nedbrutt tre ytterst, dette bør fjernes. Det holder å børste over med stålbørste så du blir kvitt det som er løst.

Hvis det er grønske eller algevekst på veggen må du fjerne det. Dessuten bør du finne ut hvorfor det er der og helst gjøre noe med det. Slik algevekst kommer der det er mye fukt, gjerne på grunn av vannlekkasje eller et tre nær veggen.

Kompmaling kan bli angrepet av svertesopp dersom forholdene ligger til rette for dette. Imidlertid er det sjelden skjemmende synlig siden fargene oftest er mørke, og det er ikke skadelig for huset. På uthusene vi malte denne gangen var det grønske på begge nordveggene. Husene ligger inntil skogkanten, og hverken vind eller sol kommer til for å tørke opp. Vi skrubbet og vasket vekk grønsken, men i tillegg valgte vi å «skreddersy» malingen på akkurat denne veggen. Som nevnt er jernvitrol svakt sopphemmende. Imidlertid kan en også bruke både zinkvitrol og kobbervitrol i komposisjonsmaling, av disse er kobbervitrol den som har best viskning mot sopp. Malingen blir en anelse mindre miljøvennlig, men leder likevel på nye malingstyper med minst en hel hestelengde. På kurset laget vi en liten spesialblanding til de to bakveggene, med kobbervitrol. Det er ingen grunn til å bruke den på de veggene som klarer seg bra uten, men effektivt der hvor det likevel trengs. Lager en malingen fra bunnen av kan en skifte ut ca en tredjedel av jernvitrolen med kobbervitrol, eventuelt kan en bare ha i ekstra i tilsvarende mengde.

Påføring med slemmekost.

Malingen har du på med en skikkelig kost, pensler er for pyser. En hornsugge er veldig egnet, ellers kan du bruke en slemmekost. I tillegg kan det være lurt å ha en liten kost på lur for hjørner og detaljer. For de som er vant til å pirke med linoljemaling, med tynne strøk, så er dette en overgang. Komposisjonsmalingen tåler at en har på litt skikkelig, bare stryk ut så det ikke blir sig i malingen. Koster, tilsølte klær og folk blir fort reine etter litt vasking med vann. Kostene bør du skylle godt, men det er ingen fare om det er en del fargestoff igjen. Imidlertid bør du la de tørke, ellers kan de mugne under lagring. Malingen holder seg ikke all verdens i gryta eller spannet etter koking. Uten konserveringsmidler kan den mugne etter en uke. Hvis du skal lagre den en stund kan du strø på salt på toppen, og legge på en film med plastfolie.

På kurset malte en ivrig gjeng de to uthusene ferdig, i tillegg til at mye av hovedhuset ble malt med linoljemaling. Det går relativt kjapt å male, og det holder med ett strøk. Tømmervegger er noe tyngre å male enn panelte, og det går med mer maling. Hjørnekasser, vindskiene og budøra fikk linoljemaling, lysegrønn slik det var. Uthusene på Kjerkestua kommer til å klare seg i 15 til 20 år fremover, før noen igjen må i gang med kosten. I mens kan jo du samle noen venner og fyre opp  bryggepanna, det finnes mange flotte hus som trenger et strøk.

Farge på tilværelsen. Malingen ser litt for rød ut på bildet, men den toner seg ned når den tørker.

PS. Komposisjonsmaling avfeies av mange som tullete nostalgi. Faktisk er det den billigste malingen som finnes, den er langt mer miljøvennlig enn noen annen maling i handelen, den er mer varig enn annen maling og det finnes ingen maling som er så lett å vedlikeholde.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hus og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s