De vergeløse

Trandumskogen rommer spor fra mange tider.

Trandumskogen rommer spor fra mange tider.

Høsten 1442.

De har brukt dager på å sanke virke, på å legge opp tjæremila. Det var flaks at det var en grop fra tidligere her – folk har brukt stedet før. For jobben får de halve verdien av tjæra, skogen er så stor at det uansett er nok til alle. De tenner. Nå er det bare å passe på at det brenner passe fort, og fange opp de gyldne dråpene som varmen driver ut av tyriveden.

Det er kaldt. Inntil tjæremila er det varmt, han skjønner plutselig at han har sovet, og våknet av en lyd – et tørt smell. I mørket ser han at det er fare for at det skal brenne igjennom litt til side for toppen. De andre har gått, han er alene om å passe. Heldigvis har de et lager med fuktig torv, han legger på noen flak og justerer trekken. Det var nære på, sovne når en skal passe på mila er en dødssynd.

Det er en stor jobb å frakte ut tjæra, men tilslutt er det bare den utbrente mila igjen. Tåka og stillheten lukker seg rundt den når karene forsvinner mellom trærne på vegen over mot Garder.

Ved grav ni ble seks engelskmenn skutt. Fem av de var med på den første tungtvannsaksjonen, som mislyktes.

Ved grav ni ble seks engelskmenn skutt. Fem av de var med på den første tungtvannsaksjonen, som mislyktes.

Høsten 1943

De kom i grålysningen. Brutale, mutte og tydelig gretne for å ha blitt purret så tidlig. Grå uniformer, stramme i ansiktet og hjelmene helt ned i øynene. Tåka lå tett. De var ti som gikk sammen innover mellom grantrærne, stumt drevet frem av de tyske soldatene. Etter en stund kom de fram til en åpen grøft, nylig spadd opp. En av tyskerne ga fra seg geværet til en annen soldat, og kom bort og bandt dem sammen to og to med hendene på ryggen. Det lille som var av lyd ble slukt av skogen, de tunge grantrærne sto som en vegg rundt den lille gruppen. Skilte dem fra resten av verden. Ti nordmenn og ti tyskere, i hver sine rekker. Femten meter mellom rekkene – skillet mellom rett og galt, mellom liv og død. ACTUNG! FEUER! Ropet FOR NORGE druknet i skuddsalven. Offiseren sjekket i all hast at alle var døde, deretter ble graven fylt igjen. Skogen og tåken lukket seg rundt soldatene på vegen tilbake mot leiren. I skogen var bare stillheten igjen.

Dagmar viste liten respekt, hverken for døde eller levende. Veltede trær foran stridsvognskytebanen på Trandum

Dagmar viste liten respekt, hverken for døde eller levende. Veltede trær foran stridsvognskytebanen på Trandum

Mars 2011.

Stormen Dagmar har ikke tatt hensyn til at Trandumskogen er et område for minner og ettertanke. Grantrærne er veltet som småpinner, inn blant betongveggene på panservognskytebanen og over flere av minnesteinene etter massegravene. Stemningen som året før ble betegnet som et av de viktigste trekkene ved dette kulturminnet er forandret for årtier framover. Vi er fem karer som ser på skadene, ettertenksomt. På tross av at stillheten brytes jevnlig av fly på veg til å lande på Gardermoen, har atmosfæren på dette historiske stedet satt sitt preg også på oss.

Jeg er der på vegne av kommunen, for å se til at oppryddingen etter stormen skal endre minst mulig av minnestedet Trandum. Under andre verdenskrig ble 193 mennesker henrettet her, 6 engelskmenn, 15 russere og 173 nordmenn. Mange tråder gjennom den norske krigshistorien ender jorda her. Trandumskogen var det retterstedet hvor det ble skutt flest nordmenn under krigen. Fortsatt kommer mange hit for å minnes. En stadig minkende gruppe av krigsveretaner samles her en gang i året, og hver 17. mai er det kransenedleggelse med fullt av mennesker til stede. En gruppe driver et undervisning for konfirmanter her. I løpet av et døgn får de oppleve på kroppen hvordan det kan føles å være flyktning, og de får høre historiene fra krigen.

Stridsvognskytebanen på Trandum, før Dagmar. Den ble bygget av tyskerne tidlig under krigen, trolig er det den siste som står igjen i Europa. Fra -42 ble stedet også brukt til henrettelser.

Stridsvognskytebanen på Trandum, før Dagmar. Den ble bygget av tyskerne tidlig under krigen, trolig er det den siste som står igjen i Europa. Fra -42 ble stedet også brukt til henrettelser.

Karene jeg står sammen med er fra Forsvaret, som eier området, og de er fra entreprenøren som skal ta ut de veltede trærne fra skogen. Vi snakker om hva de må passe på, hva de kan gjøre og ikke. Vi er alle opptatt av at oppryddingen skal skje før snøen går, så det blir minst mulig skader.  Så kommer spørsmålet:

«Hva er det formelle egentlig. Hvem bestemmer hva vi kan gjøre?»

Jeg vrir meg litt, ser opp i lufta og sier det som det er:

«Egentlig bestemmer dere det selv»

«Hva mener du?»

«Det står på skilter her at stedet er fredet. Det er det ikke. Trandumskogen har aldri blitt fredet etter noe lovverk.

«Så du sier at vi, hvis vi skulle ønske det, bare kan ture fram uten å ta hensyn?»

«Ja. Jeg vil ikke anbefale det selvfølgelig, og jeg oppfatter jo at du er opptatt av å gjøre dette så skånsomt som mulig, uten å skade noe. Men siden du lurer på det formelle er det sånn: Trandumskogen har ingen formell beskyttelse. Det vil si, dersom du skulle treffe på noen kulturminner fra før 1537, tjæremiler, kullgroper eller noe annet, da er de fredet. Men krigsminnet har ingen beskyttelse.»

«Vet du, jeg får helt vondt i magen når du sier dette. Det kan ikke være sånn?»

«Joda – sånn er det».

Etter hogsten.

Etter hogsten.

Det meste av skogen rundt panservognskytebanen var så skadet av stormen at den måtte fjernes. En del trær rundt steinene som markerer massegravene måtte også tas ut. Arbeidet ble utført meget bra, og etter godt samarbeid mellom Forsvaret, kommunen og fylkeskommunen.

Tjærebrennerne i historien er oppdiktet, men det er funnet tjæremiler i området. Henrettelsene i Trandumskogen foregikk fra desember -41 til  oktober -44, i følge øyenvitner omtrent som beskrevet. Vi vet i dag at fler av de som ble skutt fortsatt levde da graven ble fylt igjen.

Minnesmerket og navnetavlen i minnelunden.

Minnesmerket og navnetavlen i minnelunden.

Dialogen sitert ovenfor er ikke oppdiktet. Den viser et stort paradoks i norsk kulturminneforvaltning: alle spor av menneskelig aktivitet fra før 1537 er fredet, mens det ofte er et utslag av veldig tilfeldige prosesser hva som har blitt fredet ellers. Det jobbes for å bedre dette, men situasjonen jeg beskriver over er typisk og ikke uvanlig. En tilfeldig tjæremile i skogen, laget av ukjente menn for lenge siden, blir dermed mer verdt enn stedet der unge menn endte sine liv i en massegrav under andre verdenskrig.

Sånn er det faktisk.

Kulturminner er viktig å bevare. Vi skal ikke bevare alt, og forvaltningen vi driver skal hjelpe oss å velge. I disse dager diskuteres det om bønder skal pålegges å foreta arkeologiske undersøkelser på jordet for det grøftes. Samtidig står Sandviksbodene i Bergen på nippet til å ramle i sjøen, fordi det ikke finnes virkemidler som kan sikre at de bevares. Når er tiden moden for at vi tar dette opp til vurdering?

I grav 12 ble femten menn fra Jæren skutt 21. mai 1942, for å ha planlagt flukt til England med båt.

I grav 12 ble femten menn fra Jæren skutt 21. mai 1942, for å ha planlagt flukt til England med båt.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Betraktninger, Historier, Vernepolitisk og merket med , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til De vergeløse

  1. Takk ! Legger en lenk til denne i neste e-meldingsblad.
    Tom

  2. Ole Jakob Holt sier:

    Bra!

  3. Jens Bakke sier:

    En velkjent problemstilling. Har selv erfaring med at enteprenøren setter opp varselbånd i god avstand fra der arkeologen har pekt på flintavslag, for så å la gravemaskinene fritt tygge seg gjennom flere hundre meter historisk kongeveitrase. En klage ble knapt behandlet. For det var ingen som hadde gjort noe feil.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s