ABC…..

avignon 3

Lettlest bygningshistorie i den gamle pavebyen Avignon. Gamle vinduer er markert og gjort til et dekorativt elemet i fasaden.

For en tid tilbake var jeg på et seminar arrangert av NIKU. En av de mer profilerte arkitektene i Norge var invitert til å holde et avsluttende foredrag. Det meste av det hun sa har for lengst forsvunnet fra min hukommelse, men en påstand festet seg: » Hus kan ikke leses. Bygninger forteller ingen ting.»

Mon det.

«Bygninger forteller ingen ting». Som en uttalelse fra en arkitekt har jeg problemer med å ta den på alvor. For arkitektur er et språk, gamle hus historiske dokumenter.

Forutsetningen for at du kan lese det jeg skriver her er at du kjenner bokstavene. Og ikke bare det, du skal også vite og forstå at bokstavene satt sammen danner ord, og du skal kjenne betydningen til disse ordene. «Is». Du ser den foran deg, vet betydningen, kjenner kulden. I tillegg til den rent bokstavelige betydningen assosierer du også mye annet, betydninger brakt til deg som en del av kulturen du er en del av. En avvisning, noen som ikke innbyr til nærmere kontakt. Glatt og hard.

Barn som lærer seg å lese kommer ganske raskt til stadiet hvor de ikke lengre ser bokstavene, men ordbildet. Ut fra sammenhengen skjønner de hvilke betydninger det har – bokstavene er sammensatt til et symbol.

stensby

De små bygningene på plassen Stensby forteller at dette ikke var en plass med økonomisk rikdom. Likevel er huset gitt sveitserstilens drakt en gang rundt 1920. En gang etter 1950 har eierne valgt, kanskje som et sosialt signal, valgt å sette inn datidens moderne vinduer i huset. Både eiernes og samfunnets historier vises i husene.

På samme vis er det med bygninger. De består av mange lesbare elementer, noen innlysende, andre litt vanskeligere tilgjengelige. Men først må du lære tegnene, deretter hva de betyr. Tegnene satt sammen og i en sammenheng gir lesbar historie. Lest inn i større sammenhenger er hus symboler som forteller noe om oss, om de som har vært her, om de som har bygd og om de som har brukt. Kunnskap om sporene, om tiden de er satt i og om kultursammenhengen gjør oss i stand til å lese hus som bøker. Noen er grunne, lite interessante. Andre kan leses igjen og igjen, en oppdager noe nytt hver gang; et spor, en mening, en sammenheng – en ny historie, en ny dimensjon.

Menneskene omgir seg med symboler, vår sosiale kommunikasjon avhenger av dem. En dress, en Hawai-skjorte, et Burberryskjerf. Skal du kjøre bil må du forstå symboler, skal du starte en datamaskin må du aktivt klikke på dem for å komme noen veg. Å tro at alt er kun det det utgir seg for er å gjøre seg selv sosialt dysfunksjonell.

Mye av det som er lesbart ved et hus er tegn satt der ubevisst, de er ikke ment å fortelle noen historie eller ha noen symbolsk betydning. Slitasjen etter tjenestejenta som har dyttet opp kjøkkendøren med albuen tusenvis av ganger. Døra som var den billigste på byggevarehuset akkurat den lørdagen.

Andre budskap er styrt av det underbevisste. Kjøkkenfargen som mor likte veldig godt det året, tilfeldigvis den samme som trendanalytikerne sa var årets farge. Tømmerhuset med torvtak, bygd året etter OL på Lillehammer.

Men ikke minst er hus symboler. Funkishus viser at vi har klasse, det flislagte badet med frittstående kar viser at vi følger med i tiden. En gang var hvitt hus og svart takstein et symbol for rikdom. Huset i seg selv er også et symbol. På trygghet, på uavhengighet, på privatliv. På familie og tilhørighet. «Hjem» rommer alltid huset, noen ganger også hagen eller gata.

cosmedin

For litt viderekomne: Santa Maria in Cosmedin i Roma. Her er rester etter førkristne bygninger gjenbrukt i kirken fra 700-tallet, som igjen ble ombygget på 800-tallet, i 1085, i 1118-1124, i 1718 og i 1894-1899. Alle trinnene kan leses i interiøret, som er skapt gjennom en 1200 år lang kontinuitet.

Arkitekter skal kjenne dette språket, beherske det selv i dag hvor de klassiske symbolene som søyler, buer og tårn er bannlyst. Eller kanskje nettopp derfor. En arkitekt uten dette språket er en analfabetisk forfatter. Så klart hus kan leses. Selvfølgelig sender hus budskap, selvfølgelig er de symboler.

For meg handler bygningsvern om å ha sansene oppe for disse bokstavene, fortellingene og symbolene. Om å lese det som finnes der fra før, for så å ta valget om jeg vil slette det, beholde det, legge til min historie. Min ryggmargsrefleks er å behandle historier om levd liv med respekt. Derfor ender jeg som oftest med å endre lite, men likevel tilpasse til praktisk bruk, legge til mitt kapittel, mine ord, mine spor. For meg ligger det unike, det originale ved et eldre hus nettopp i disse sporene, i disse historiene. Det handler bare om å lære seg å lese, om å tilegne seg språket.

Hvem som helst kan bygge et nytt hus og fylle det med alt katalogene og boligmagasinene flyter over av det året. Ditt gamle hus har historier som ikke finnes noe annet sted, som ingen kan kopiere. Du avgjør om du vil omgi deg med noe unikt eller om du vil ha det samme som alle andre. Hvor vil du helst være? I en eventyrbok eller i en IKEA-katalog?

Så kommer det kanskje noen innom, som bare forstår IKEA-språket. Som ikke ser det du ser, som er analfabeter.

Da er det bare å invitere dem inn i eventyret.

olstad

Da nasjonalromantikken kom til Kløfta: Stabburet på Olstad var opprinnelig i en etasje, rettveggen som skikken var på Romerike på starten av 1800-tallet. En gang nærmere 1900 hadde de fleste naboene bygget nye buer, med utkraging inspirert av nasjonalromantikken. Bonden på Olstad var håpløst umoderne, og alle kunne se det. Løsningen ble original: han fikk laftet en ny førsteetasje, og satte den gamle bua oppå. Døra kunne han bruke nede, og det gamle dørhullet lot seg lett gjøre om til en fin romanskinspirert portal, som løftet ut av et nasjonalromantisk maleri. Og vips var han igjen i takt med tiden.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Historier, Hus og merket med , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til ABC…..

  1. Signe-Lise Granlien sier:

    Det som er det triste i dette er at denne arkitekten undergraver seg selv som fagperson. Hvilke språk skal brukes i kommunikasjon med kunden? Jeg tror hun (som mange arkitekter) vil bli snurt og fornærmet om ikke hennes arbeider forteller hvem som har tegnet dem f.eks.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s