Passer, passer ikke…

Fortidsminneforeningen er for tiden inne i flere saker hvor det handler om å bygge nye hus i helhetlige historiske bymiljøer. Striden handler om hvordan de nye husene skal formes: hvor store de skal være, hvilken form de skal ha, hvordan detaljene skal være og hvilke materialer som skal brukes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Slik…..? Fra Tromsø

Nytt er nytt

I 1964 ble Veneziacharteret lansert. Det kom som en reaksjon på de mange gjenoppbyggingene etter andre verdenskrig. Hele byer ble bygget opp som kopier, og det ble mange steder vanskelig å skille nytt fra gammelt. Charteret kan ses på som et produkt av den generasjonen arkitekter som ble utdannet etter modernismens læresetning om ærlighet i arkitekturen. Alt skal være det det gir seg ut for, nye hus skal være tydelig nye. Et forholdsvis enkelt krav å forholde seg til, men så klart grunnlag for diskusjon. For hva skal til for at det er tydelig? For hvem skal det være tydelig?

Etter hvert utviklet arkitekturmiljøet en tese om at det ikke bare skulle være tydelig nytt, det nye skulle også stå i klar kontrast til det gamle. Kun ved å markere skillet mellom nytt og gammelt med en klar kontrast kunne man få et forhold til historien – oppfatte et den er annerledes, at det gamle huset er fra en annen tid. Standpunktet baserer seg på modernismens historiesyn, at nåtiden er klart adskilt og annerledes enn fortiden.

Så kan en så klart diskutere i hvilken grad arkitektfaglig teori styrer hvordan hus blir seende ut i våre dager. For det meste ut fra økonomiske hensyn, målet er å utnytte plassen slik at bygget gir mest mulig avkastning til utbyggeren. Dette høres brutalt ut, men det er faktisk motoren i nær alle utbyggingsprosjekter i dag. Vi kan si at vi har en økonomisk styrt arkitektur. Kanskje ikke egentlig så merkelig, arkitekturen speiler ofte sin tid.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men ikke slik……? Fra gjenoppbyggingen av Synniva Eris hus i Lærdal, som ble totalskadd i storbrannen.

Kræsjlanding i Skien

Opp mot den gamle bydelen Snipetorp i Skien vil ROM eiendom bygge et leilighetskompleks. Den øverste delen vil i praksis bli en del av Snipetorp, men vil gjenkjennes selv for de mest svaksynte som en fremmed fugl i den historiske bydelen. Prosjektets mål er å utnytte det ROM eiendom og andre oppfatter som en ledig tomt, men som andre oppfatter som et fint grøntareal som beriker byen. I begrunnelsen har ikke utbyggerne på noen overbevisende måte klart å skjule at formålet er å bygge boliger og å tjene penger. Planene har ført til et stort engasjement blant beboere i Snipetorp, i Skien og blant kulturminnevernere og stedsutviklere landet rundt. Fortidsminneforeningen har vært engasjert i saken lenge. Snipetorp er Ibsens Skien – folk vil ha seg frabedt å få økonomisk begrunnet modernisme i fleisen der.

I den nederste delen av Kjerkgata på Røros ligger et område som kalles Plattingen. Tomta har stått ubebygget siden 1960-tallet, og har de siste årene vært brukt som møteplass, startpunkt for hundeløp, konsertarena og mye mer. I praksis har Plattingen faktisk fungert som et etterlengtet torg i Røros. Grunneieren ønsker å bebygge tomta igjen, og har fått utarbeidet et forslag til en ny forretningsgård. Forslaget har mange gode trekk, men vi i Fortidsminneforeningen mener at en av de to mest sentrale gatene i Verdensarven Røros krever noe som er enda bedre. Vi ga tydelig uttrykk for dette, og resultatet ble at de ledende politikerne i Røros markerte sin mening like tydelig: slik kan det ikke bygges.

Så langt så bra. Men hva kommer så? Diskusjonene om hvordan man faktisk kan bygge i slike områder går tett, og som oftest med voldsom temperatur. De fleste arkitekter i Norge er av den bestemte mening at man ikke kan bygge for tett opp til sånn det var før. Noen mener dette fordi de er opptatt av at nytt skal være veldig tydelig nytt, andre begrunner det med at vi uansett ikke klarer å bygge som før, bl.a på grunn av tekniske og bruksmessige krav. Blir det for likt det gamle kalles det «pastisj», som for arkitekter befinner seg inne på lista over dødssynder. Synet passer også godt med Veneziacharteret, med sitt krav om tydelighet. Samtidig synes mange ikke-arkitekter at det er helt greit å bygge i gammel stil, og det har blitt stadig vanligere mange steder i utlandet. Og hvorfor skal man ikke kunne fortsette på en lang lokal byggetradisjon?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Plattingen i Kjerkgata på Røros. Mot venstre er det planlagt en 42 meter lang fasade.

Arkitektens syretest

Uansett, så krever en god tilpasning i et eksisterende historisk miljø noe ekstra av arkitekten. Ikke mange behersker sjangeren dessverre. Nybygg bør være godt tilpasset, men de bør samtidig være tydelig nye. Nybygg bør skille seg ut, men ikke overdøve. Vi skal beholde særpreget, men det nye skal være lesbart og funksjonelt. Men det finnes ingen generelle regler, alt må tilpasses situasjonen sånn den er akkurat der. For noen ganger er det også rett å kline til med noe helt annet. Slike oppdrag er for de virkelig gode arkitektene, med kunnskap om eldre arkitektur og med den rette fingerspissfølelsen. Hvem som helst kan tegne noe kult på en blank tomt uten naboer. Vi som bryr oss om eldre hus og bygningsmiljøer må engasjere oss enda mer i nybygg i disse miljøene. Hive oss inn i diskusjonene, stille krav. Først da får vi de virkelig gode nybyggene, til glede også for det bestående.

Teksten er tidligere publisert i magasinet Norske hjem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Eller slik? Noen ganger trekker man tilpassningen til sitt ytterste. Det nye museet ved Waterloo i Belgia ligger gjemt i bakken, kun nedgangen og en lyssjakt er synlig.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Hus, Vernepolitisk og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s