Alskens elendighed

Historien er død, et tilbakelagt kapittel. Likevel spretter av og til liket opp, peker nese til oss og forsvinner rundt neste sving med høy rungende latter. Jeg tror ikke nødvendigvis at historien gjentar seg, men mennesker av i dag er ikke så forskjellige fra de som levde for 100 eller for 1000 år siden. Vi er i liten grad i stand til å lære av historien, men noen ganger kan et innblikk i noe som har skjedd før sette dagen i dag litt i perspektiv.

En kveld for et par uker siden ante jeg såvidt denne latteren i det fjerne. I arbeidet med en artikkel om hvordan tettstedet og etterhvert byen Jessheim ble til kom jeg over avskriften av et brev i en gammel hovedoppgave i historie. Oppgaven ble skrevet av Tore Ivar Ellingsen i 1975, mens brevet ble skrevet av sogneprest i Ullensaker, Ulrik Fredrik Bøyesen, i 1830. Han var kjent for å ha holdt en flammende tale om «selvstændighetsedens Avlæggelse» i Lærdal kirke i mars 1814, og han hadde jevnlig omgang med familien Wergeland. Under hans tid som prest i Ullensaker ble hovedhuset på prestegården bygget, et hus som i dag er fredet. Trolig satt han der og skrev dette bekymrede brevet til lensmannen. Språket han fører virker rart for oss i dag, og gjør brevet tungt å lese. Likevel virker problemstillingen underlig kjent, og det er noe kjent med bekymringen i stemmen hans når han gjentar ordene høyt for seg selv en siste gang før brevet sendes.

Velædle Hr. Lensmand Erichsen!

Fra Eidsvold kommer alskens Elendighet over os. I dag kom til mig en Person, Skomager Hans Johnsen fra Eidsvold, gift i Lier med pigen Marthe Svendsdatter Asdøhl, og forlangte at indføres i Ministerialbogen som et Lem af denne Menighed.

Han opholder sig som Inderst under Gaarden Sedsvold, har 3 Børn, er meget fattig og dessuden vanfør i den høire Haand saa at han med sin hele Familie meget snart vil komme Fattigvæsenet her til Byrde.

Han paastod at have været her i 4 Aar, hvilket jeg ikke troer; i det Mindste fortjener Sagen nærmere at undersøges. Til Lykke havde han intet Andet for sig her end en Ækteskabs- og Altergangsattest fra Hr Sognepræst Aars i Lier, og da denne ikke indeholdt alle de Data som en Ud– og Tilflytningsattest bør at indeholde, saa var jeg ingenlunde forpligtet til, ifølge samme, at indføre ham i Ministerialbogen, som et Medlem af Ullensager menighed, hvilket jeg altså nægtede ham. Han lovede da til Sommeren at skaffe en ordentlig Udflutningsattest fra Lier. Han skal have mange Tal, men jeg skjøtter slet ikke om sligen Attest.

Personen søger upaatvivelig at snige sig ind paa Fattigvæsenet her og forekom mig i det hele meget misstænkelig. Ogsaa bad han mig om, at hans Barn maatte blive døbt her, hvilket som jo ikke havde nødig, naar han havde opholdt sig her saa længe, at han kunde betragtes som et Lem af Menigheten. Sagen hænger neppe rigtig sammen.

Jeg kan vanskelig begribe, hvoraf det kommer, at saamange fremmede Fattige vil trykke sig ind paa os, da vi dog ikke, saavidt jeg ved, ere bekjendte for at være saa gruenes barmhjertige Folk.

Meningen heraf er, at bede Dem, gode Hr. Lensmand, gjøre, saavidt det staar til Dem, de fornødne Undersøgelser angaaende denne Person og hans Familie, for, om Omstændighederne tillade det, at vorde frie for at underholde dem. Vist er det, vi maa have Øinene aabne – Gud give, Fjerdingsmændene ville det – og jeg spiler mine alt hvad jeg kan, for at befrie disse menigheder, som segne under Byrden af egne Fattige og egen fattigdom, fra at ernære dem uvedkommende, andre Bygders Trængende.

                                                                                     Ullensager Præstegaard den 6 Martz 1832

                                                                                                                  Forbindtligst

                                                                                                                  U.F.Bøyesen  

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Historier og merket med , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Alskens elendighed

  1. Lars Riese sier:

    Takk, Ola for at du deler fortidens elendighet med oss på en så opplysende måte at dagens politiske stridstema blir satt i perspektiv.

  2. Meningen heraf er: at den som ikke kan sette dagens hendelser inn i en tidslinje heller ikke kan si noe om morgendagen. Eller: de historieløse famler i blinde.

  3. Lill Heidi Opsahl sier:

    stakkars innerst. Jeg lurer på hvordan det gikk med ham. Noen som vet? Ja, jeg ser parallellene til i dag…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s